Mysteriet med den forsvunnede katt

Ja her kommer det enda mer katteprat siden det er dette som opptar store deler av hverdagen for tiden..
Jeg våknet opp, gikk inn på badet hvor de små ligger og telte 1, 2 ,3 kattunger! Jeg så for meg det verste med en gang, har hørt skrekkhistorier om at katter kan spise opp ungene sine dersom de er syke etc. Denne kattungen var frisk som bare det så jeg skjønte ikke bæra.. Jeg så den ingen steder og hørte den heller ikke.. De piper jo vanligvis en del dersom de blir løftetut av kassen.. Så jeg skjønte at uansett så var den død. Lille Olivia, Erika (og Mia!) sin favoritt og greier. Jeg ringte til dyrelegen etter ei stund og forhørte meg om det kunne være tilfelle at hun faktisk hadde spist den opp, det var jo ikke en blodflekk å se engang, dyrlegen sa at det var svært lite sannsynlig, men dersom mora hadde bitt den litt for hardt eller den hadde av andre årsaker dødd så kunne det være hun hadde gjemt den bort, og at den nok lå et eller annet sted, så jeg måtte nok bare leite veldig godt. Og jeg så gjorde.. Inne i vaskemaskina fant jeg den.. Der lå den innimellom noen håndduker og var takk Gud fortsatt i live!! Nå er den gjenforent med søsknene og kattemor har roet seg ned. Hun mjauet masse etter hjelp fra meg, men jeg skjønte jo ingenting så kunne ikke hjelpe henne heller..


Når det var over og jeg gikk inn til kattungene igjen så ser jeg at den ene som var svak i starten, er blitt svak igjen.. Det er noe rart med pustingen og det kommer små kneppelyder fra munnen.. Den spiser ikke i det hele tatt, og jeg er redd den ikke vil få noe lang levetid desverre




Stakkars lille syke pusen...
Herregud, kastrering next sier jeg bare