
I morgen er arbeidernes dag. Jeg har ingen som helst planer om å gå i tog og den slags fordi jeg skal på Lånke og nyte sol og fri. Jeg skal heller markere dagen her på bloggen med den gode gamle internasjonalen.
1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag,og har lange tradisjoner i Norge. Allerede i 1890 gikk arbeiderne i Christiania og Kristiansand i demonstrasjonstog 1. mai, mens dagen ble en offentlig høytidsdag i 1947. På denne dagen har arbeiderklassen tradisjonelt sett markert sine kampsaker og politikk pluss at man benytter denne dagen til å vise internasjonal solidaritet. Dagen er også en festdag, og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke.
Flere er i mot 1. mai som offentlig fridag, og mener at det er feil på grunn av at det er en politisk ideologi som slettes ikke alle stiller seg bak. Et annet motargument er at dagen er med på å markere ulikheter mellom samfunnslag.
Og til slutt:
Internasjonalen
Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen
Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.
refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!
I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.
refr.: Så samles vi på ...
I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.
refr.: Så samles vi på ...
De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.
refr.: Så samles vi ....
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.
refr.: Så samles vi
