Livet er en berg- og dalbane

Dagen etter at lille Simba døde tok jeg han med til dyrlegen for å levere han til kremering. Bedre det enn å begynne å grave en eller annen plass. Jeg kom inn til dyrlegen og fikk bare sagt at jeg hadde med en død katt før tårene begynte å renne IGJEN! Herre jemini det tok på det med den katten. Jeg trodde jeg ble ferdig med all grininga kvelden før, men den gang ei! Jeg bare grein og grein, måtte til og med ringe jobben og si at jeg ikke kunne komme enda for tårene kunne ikke stoppe å renne. Etter en stund fikk jeg litt greip på meg selv igjen og kom meg omsider på jobb. Folk hadde tydeligvis hørt at det hadde skjedd noe trist og jeg merket at jeg kunne ikke snakke for mye om det. Dagen gikk tålelig greit og jeg kom meg hjem og hadde lagt episoden litt bak meg. Utpå kvelden kom G hjem, kjempeglad og fortalte at nå er han sammen med ei jente i klassen! Gutten har fått seg sin første kjæreste, og habn var storfornøyd:) Jeg ble veldig bevisst på at dette her er livet, livet fungerer på denne måten med oppturer og nedturer, harde vinterdager og lykkelige sommerdager. Dette er livet, og jeg står midt oppi det